Situasjonen som følge av koronasituasjonen april 20

Glasshyttene i Norge ligger spredd over hele landet, fra Karasjok i nord til Kristiansand i sør. De er generelt ganske små, og mange drives som enkeltmannsforetak. De lever av å selge egenprodusert glasskunst/kunsthåndverk, i galleri og på oppdrag – samt ulike opplevelses- og formidlingsrelaterte aktiviteter. Per april 2020, har vi trettisyv glasshytter i Norge.

Koronasituasjonen er alvorlig for glasshyttene. For å få en oversikt, gjorde nettverk av glasshytter i Norge, Norgesglass, i uke 15 en undersøkelse for å få oversikt over situasjonen. Av de trettisyv glasshyttene, er det tre hytter som ikke er i aktiv drift, det er to hytter som er under etablering. Gitt N:31 hadde vi en svarprosent på ca 84%.
Driften av glasshyttene er ressurskrevende. Sammenlignet med andre kunsthåndverk har glasshyttene store, faste driftskostnader, knyttet til drift av smelteverket. Som med all kunst og kunsthåndverk er inntjeningen konjunkturfølsom og sesongbetont.

Drastisk reduksjon i glasshyttenes inntekt
Vi ser at størstedelen av hyttene er markant påvirket av situasjonen. 64% har hatt en drastisk reduksjon i salget. Tyve prosent har stabil inntekt, men kun 5% opplever at oppdrag går som normalt. Hele 46% har vært nødt til å stenge glassovnene sine, og kan dermed ikke produsere glasskunst. Over 70% av respondentene lever kun av inntekt fra glasshytta, uten biinntekt eller kunstnerstipend.

Som i resten av arbeidslivet, er også glassblåsernes kapasitet til å utøve jobben sin redusert på grunn av koronasituasjonen. 17% har vært berørt av karantene, 21% er hjemme med barn. Kun 1/3 av respondentene har ikke hatt redusert arbeidskapasitet i disse tre første ukene.
Drøyt 68% av respondentene driver AS med mulighet til å permittere, 50% har sett seg nødt til å permittere helt eller delvis. Av respondentene er det ca 1/3 enkeltmannsforetak, mens de øvrige hyttene er AS. De fleste av hyttene har 2-3 ansatte, kun et knippe hytter har flere enn 3 ansatte.

Målrettede tiltak for glasshyttene?
Det er iverksatt flere nasjonale tiltak for å lette situasjonen for næringslivet. I hvilken grad treffer disse glasshyttene? Kompensasjonsstøtten vurderes som viktig av 77% av AS’ene. Kun én hytte svarer at garantilån er viktig eller veldig viktig. Inntektssikring for enkeltmannsforetakene, vurderes som viktig eller veldig viktig av alle ENKrespondenter. Dette er verdt å bemerke, da det i etterkant av lansering av ordningen har kommet fram at sikringen vil slå skjevt ut for mindre bedrifter.

Likviditeten i glasshyttene er lav. Glasshyttene er sesongbetont, og har lav omsetning i januar, februar og mars. Inntektssvikt i mars, april, mai kan dermed være svært alvorlig. Mange av hyttene lever av inntekter i turistsesongen, og uttrykker bekymring for svikt i turistmarkedet framover. De statlige tiltakene som øker likviditeten, vurderes av snaut halvparten av hyttene å være av betydning. Hele 31% sier at de kun har
likviditet for de to neste månedene. 77% har mindre enn fem måneders likviditet etter maksimal senking av utgifter.


Sårbar, verneverdig bransje
Disse tallene viser sårbarheten til glasshyttene i Norge. Glassblåsing er definert som et verneverdig tradisjonshåndverk. Vi er avhengige av å ivareta de få glasshyttene som finnes i Norge i dag. Det er av betydning at tiltakene som initieres treffer og at det kommer tiltak som utligner for resesjonen som vi ser komme i etterkant av krisefasen. Som langsiktig tiltak trekker glasshyttene fram bransjefritak fra mva som et nyttig tiltak. CO2-fritak er også et virksomt, bransjespesifikt tiltak.

Nettverk Norgesglass stiller seg bak Norske kunsthåndverkeres etterlysning av avklaringer knyttet til tiltakspakkene og følger situasjonen med uro for glasshyttene.

Rull til toppen